Bildeglimt fra Tanzania

Bildøyturnement i sammarbeid med chrisc i Arusha.

Dobesøk må til, selv langs veien.

Te var dagens mellommåltid.

Haydom:

Dette er en av våre.

Rent nyslaktet kjøtt.

Safari:

De elsket ballonger, selv om de ikke visste hva det var, eller hva det skulle brukes til.

Et evig, levende smil.

10 minutter siden!

Sjøsetting.

Det snødde i går.

Til min store fornøyelse er jeg glad det ikke er meg som ble kastet uti i dag.

Brrr. Kaldt!

Det nye paret ut er altså Anders Sætre og Ellen Marie Johnsen. Ikke Ellen.

Kjærlighet varmer. I dette tilfellet veldig mye.

Bare et bilde jeg la merke til:

Neste par ut? Planlegger de å vente med å bli sjøsatt? Svaret får du på krik-bloggen. Følg med.

KRIK paa Kendwa

We are back with more exclusive coverage from one of the warmest spots on the globe, live from a hotspot in the south west Indian Ocean this is KRIK Bildoy reporting from Zanzibar!

Anders og Per vandra oppover stranda idag i leite etter billigere mat ettersom shillingene begynner aa minke. Langs veien stoppet vi opp for a reklamere litt from KRIK. Det er kanskje ikke saa dumt likevel siden det utrolig mange norske her. De siste dagene har vi stuset litt pa en som vi har begynt aa kalle "Den Vandrende Masaii". Langt fra steppene i central Tanzania hadde vi diktet en forklaring paa hans bortkommenhet. Det gikk ut paa en evig vandring paa ei tropisk oy en runde per dag uten fremskritt. Idag kom vi over en hel gjeng med de paa stranda, men like rundt hjornet kom det store. Det virker som om de har sett et ookonomisk mulighet og kjoopt seg inn i omraadet ved aa starte sitt eget resort. Vi vandra litt inn paa eindommen deres, men til slutt fikk vi kunn Jambo (Hallo) og ingen Karibu (Velkommen) og ble eskortert ut av ett av de teppe kledd, kjepp baerende stamme menneske. Etter litt mer Masaii inspirert vandring fant vi landsbyen vi var paa leite etter og skaffet oss noodvendig proviant.

Naar det gjelder mat er det vanskelig aa skaffe deg ekte lokal kost paa omraadet. Igar fikk vi tak i harpoon og la ut paa undervannsjakt. Til slutt fikk vi tak i litt ukjent fisk, men paa grunn av at det var saapass ukjent vaaget vi ikke aa smake paa det.

Livet er lett og lekkert men det skal bli godt aa komme tilbake til godt felleskap paa Bildoy. De fleste av oss er enige i at kremen savner kaka...

Over og ut fra Zanzibar. Hilser med noen flere bilder av naeromraadet:)

Vi er tilbake imorgen med flere inntrykk. Snakkes.

Island of Spice

KRIK exclusive coverage from the tropical paradise of Zanzibar begins……NOW!
KRIK “gutta” (Per, Anders og Henrik) har funnet veien til et postkort-rike uten like. Etter en eventyrlig reise fra Arusha til Dar Es Salaam ogsaa videre til krydderoya er vi vel framme paa Kendwa Rocks Resort paa nord-vest kysten av et av verdens mest exotiske, tropiske destinasjoner. Det er lett aa venne seg til et liv med sol, sjoo og hvit strand. Spesielt naar baade vann og luft temperaturene ligger paa rundt 30 grader, stranda er perlehvit og vannet turkist og krystallklart. Etter to travle uker med mange inntrykk paa fastlandet er oppholdet paa Zanzibar en fin anledning til aa fordoye alt vi har opplevd.
Saa langt er snorkling et av hoydepunktene med hundrevis av fargerike fiskesorter ved korralrev, flott fiskemiddag paa stranda og hummerrode rygger. Ellers gaar det mye i

beach-volleyball, bading, soling og annen form for avslapning. Dessverre er god internettforbindelse vanskelig a finne i dette landet og dermed blir det smaatt med bilder og annet. Men vi kan love fullpakket album med en gang vi er tilbake i Norge.
Plassen vi bor paa kryr av unge misjonaerer fra baade USA og Norge. Vi er ogsa blitt fulgt av en gjeng asosiale svensker siden Arusha, men det er en helt annen sak.

Hvorfor så store forskjeller?

Hvorfor så store forskjeller? Hvorfor er det blitt som det er blitt? Hvorfor ble jeg hvit, og andre svart? Og hvorfor skal det ha så stor betydning her i verden? Hvorfor er det vi som ender opp med all æren? Hvorfor har penger så stor verdi? Og hvorfor trenger vi ting, når Bibelen forteller om livet? Spørsmål surrer oppe i hodet mitt. Jeg klarer ikke helt forstå.

Vi står opp på morningen, når det passer seg, og setter oss på en hvit poselens do, som kanskje ikke lenger er helt ren. Ikke fordi vi ikke har vann i springen eller såpe, men fordi vi gidder ikke, har ikke tid til å vaske. Vi tar på oss rene matchene klær, gjerne en varm dusj først, selv om vi dusjet i går også. Kjøkkenet er full av mat, og det er bare å velge og vrake i det en har lyst på. Vi spiser oss gode og mette. Skolebussen kjører forbi gratis, og bilen står klar i tunet til å bli kjørt med til jobb. Bilen glir lett over de glatte fine veiene, og tanken slår oss ikke en gang at vi ikke kommer oss fram til jobb. Vi har kanskje enda ikke møtt et problem denne dagen, og om vi møter ett, er det ikke større enn at det lett kan fikses. Dette er hverdagen. Det er ting vi tenker som en selvfølge. Men slike selvfølger er ingen selvfølge på den andre siden av jordkloden.

De starter gjerne dagen i fire-fem tiden, når det enda er mørkt. Vann skal hentes, både til mat, vask og oppvask. I bøtter. Mat stelles i stand, hvis èn er så heldig og har noe mat. Kroppen blir vasket, kanskje i oppvaskvannet, for det var det eneste de hadde igjen. Og de samme skitne klærne blir tatt på nok en gang. Når det er unnagjort kan èn bruke to-tre timer på å komme seg til markedet, og det for å prøve å selge det lille en har for å ha mat til neste dag. For hvem vet hva som skjer i overimorgen, og dagen etter der, og dagen etter der. Og omm ikke dette er nok, så er det en ting som er værre enn værst. Kanskje får de aldri høre det, kanskje blir de aldri fortalt at det fins en Himmel, at det fins et bedre hjem som de kan få del i. Gratis.

Vi kommer på besøk til landet med en kultur vi ikke forstår. Det er ikke mulig og fatte at de står opp kl. 05.00, for å hente vann, for så å koke det varmt så vi kan få vasket oss litt, når de selv vasker seg i kaldt vann. Eller at de lager mat i overflod så vi skal få spise oss mette, selv om det kanskje var den eneste maten de hadde. Det er ikke mulig og fatte hvor de får energien ifra, og den utrolige gjestfriheten de har. Hva har vi gjort for å fortjene dette? Hvorfor skal ikke vi få gi til dem, vi som har både penger, mat og klær. Hvorfor er vi så griske, og tenker bare på alt vi ikke har. Alt vi har lyst på.

Hvorfor er det sånn Gud? Hvorfor ble det ikke fordelt likt? Hvorfor så store forskjeller? Og de vet ikke engang at det er du som er livet.