Krik Bildøy: september 2008

Endelig oppdatering folkens!

Krik klassa vendte nesen mot den flotte øygarden man kan finne her i Bergen. På denne turen skulle klassen få oppleve den flotte verdenen under havoverflaten, i tillegg til resten av Guds frie natur. Den første dagen så mørk ut, siden den startet med pøsende regn. Amund, en av våre tre geniale linje ledere, mente at det ville lette utover dagen og at solen ville dukke opp.

Amunds forvarsel viste seg å vere sann. Etter en halvtimes kjøretur og fem hundremeters gå tur – på grus, kom vi frem til basen der vi slo opp fire lavoer. Denne lille indianerleiren ble full av liv da vi fyrte opp bålet og samlet oss etter en liten orienterings runde på holmene rundt oss. Ellen, den geniale stipendiaten, hadde med seg gitar og mange sang hefter som ble flittig brukt i løpet av oppholdet.

Hvilken størrelse mon tro?

Dag to ble utnyttet til det fulle da den barske og drevne dykkeren Børje, kom med dykkerutstyr til oss. Mange latterbrøl veltet frem da vi skulle kjempe om å ta på oss draktene.. mange ble født på ny etter denne turen.

Siden klassen er på rundt tjue stykker, må vi deles opp i 2. Den ene gruppen hoppet i havet, mens den andre gruppen var på land og buldret eller slappet av. For de som ikke vet kva buldring er, så er det en verson av klatring.

Etter en dag med svømming, smaking av kråkeboller, bruk av utedo, romantiske spaserturer og godt selskap, samles vi rundt bålet der mange dype samtaler dukker opp.

Den siste dagen ble også brukt til mer dykking. De som følte at de mestret dykkingen godt, fikk bli me barske Børje til trakter der strømmen var sterkere og der større fisk oppholdt seg. Tross i bare to dager ute i fri natur, begynte lengselen etter en varm dysj å melde seg. Fisken som ble fanget i strømmen, ble brukt i fiskesuppen som avsluttet denne flotte turen.

Forresten, må vi nevne en ting til. Da vi var kommet hjem, og vi snart skulle få ta den etterlengtede dysjen, kom Magnus, den andre av de fantastiske linje lederene, kjørende UTEN tilhengeren med ryggsekkene våres i. Han påsto at det ikke var med vilje, men etter nærmere etterforskning hadde han gjemt tilhengeren lenger oppe i veien.

Turen til Ormhillaren ble en god opplevelse for de fleste. Noen sov ute for første gang, prøvde utedo for første gang og dykket for første gang. Jeg tror mange ble betre kjent etter disse dagene ute i det fri. Naturen kan gjøre mange ting med oss: Den kan minne på oss på at vi setter pris på små hverdagslige ting som en seng; eller på den andre siden: finne ro i sjelen, og rett å slett nyte at vi er til.