Det er så lite som skal til.

Det er så lite som skal til. Det er så lite som trenger å gjøres for at ting kan forandre så mye. Noen hundrelapper er nok til at folk kan få leve. Om det så bare er èn krone eller to, så er det ihvertfall mat for noen dager. Hvorfor gir vi ikke mer? Hvorfor lar vi ikke vær med å kjøpe den nyeste buksa, og heller gir pengene til de som trenger det? Vi er så egoistiske. Jeg er egoistisk.
Da vi fikk fastsatt dato på når misjonsløpet var, kjente jeg at jeg gruet meg. Jeg hadde ikke lyst å springe, og kondis har jeg aldri hatt. Det var et ork. Og tungt var det. Men når jeg tenker på det i ettertid så var det ikke så ille likevel. Og når en tenker på hvor mye det betyr for de som virkelig trenger det, var det absolutt verdt det. Jeg kunne gjerne sprunget et par timer til.
Ingen vet enda nøyaktig hvor mye som ble samlet inn, men alt mellom 50 000-100 000. Og det er knall. Tenk det. På to timer. Og det er bare Bildøy bibelskole. Neste år får vi med oss resten av Norge tenker jeg. Kjempe idè.