Karibo

Engelsk tastatur (ae, oe, aa) og et trangt kontor paa et hotel i Arusha er det som skal gjoere det mulig aa holde dere litt oppdatert om KRIK turen til Tanzania. For de fleste paa tur er dette den siste dagen. I morgen vender de hjem til Norge via Nairobi og Amsterdam etter en tur som har forandret en og hver som har hvert med. Det kommer flere innlegg framover naar vi har god internet muligheter hjemme som skal fortelle mye av det vi har opplevd. Gjennom text, bilder og video skal vi gjoere vaart beste til aa dele denne opplevelsen med dere.

Noen av hoyde punktene paa tur siden siste oppdatering paa Haydom haar vaert:

- Moete i bushen en times kjoering fra Katesh der 1500 av lokal befolkningen fikk se kristene musikk videoer og Jesus filmen paa sitt stamme spraak ute paa deres egen kirkebakke.

- Safarii i Tarangire National Park der vi saa leopard og sikkert 100 elefanter.

- Besoeke hos en Masaii familie, noe som mange som har bodd her i lengere tid aldri faar oppleve.

- Omvisning paa CHRISC i Arusha, et stort og spennende kristen idretts arbeid i Oest Afrika.

Naar jeg sier at de fleste skal hjem til Norge i morgen mener jeg at det er noen som blir igjen. Tre av oss blir ei uke til for aa oppleve Zanzibar, ei oey pa oest kysten av dette utrolig vakre landet. Der skal vi ha selskap av en misjonaer fra USA og nyte noen siste Afrika inntrykk foer vi feirer paaske hjemme.

Stay tuned for KRIK exclusive coverage of Zanzibar, one of the worlds last untouched natural tropical pearls and the island of spice ;)

Litt fra Tur

Nå har jeg bare noen få minutter å skrive på, men vi for ta en liten oppdatering.
Turen til Tanzania så langt har vært over all forventning. Selv om vi har bare vært her i knapt ei uke er det utrolig mange inntrykk og opplevelser som gjør at turen kjennes mye lenger ut. Vi er nå på Haydom etter opphold i byen Arusha, safarii ved Lake Manyara, opphold på en bibelskole, og besøk på flere spennende misjonsprosjekter underveis.
Moral i gruppen er på topp selv om flere har slit med helsa og litt kultur shock.
KRIK gjengen har spilt en fotball turnering i Arusha der vi kom på andre plass i vår gruppe men kom ikke videre i turneringen. Ellers har vi tapt det meste til stor glede for motstandere og de mange lokale tilskuerne som møter opp. Vi spiller kamp i kveld mot Haydom Stars og håper på seier.
Tanzania er et utrolig spennende land og det kristne arbeidet i landet er til stor inspirasjon for alle på turen.

Nå er tida på dataen i ferd med å gå ut, men vi satser på en litt mer detaljert oppdatering når vi kommer tilbake til byen Arusha til uka.

KaN mEr Gå GaLt?

Det begynte i august/september, vi hadde bestemt at vi skulle til Kenya med Helge som reiseleder. Han hadde være der nede mange ganger før, og kjente en del folk, så dette skulle gå fint. :)
Noen måneder etter fikk vi beskjed om at Helge tok seg et år permisjon for å trene Brann2, som han hadde blitt spurt om. Han kunne da ikke bli med til Kenya som planlagt. Trist var det, men vi hadde jo kjempe god erstatning; Amund Langøy, som hadde sitt første på Bildøy som lærer.
Da var vi klar for Kenyatur med Amund i spissen. Julen nærmet seg, og som de fleste vet, ble det uro i nettopp landet Kenya. Vi ble rådet til å ikke reise.
Nå begynte det å haste litt. Hvor skulle vi reise? Hvem kjente vi der nede som vi kunne ringe? Hva skulle vi reise å se? Spørsmålene surret ganske godt oppe i hodet til Amund.

Han begynte å sjekke. Og det tok ikke bare litt tid, men MYE tid. Både sent og tidlig jobbet Amund, og litt etter litt begynte små brikker å falle på plass. Ann Karin, lærer på Bildøy, fortalte at hun hadde en bekjent som har vært en del nede i Tanzania og jobbet, men at hun nå var hjemme i Norge. Valfrid var navnet. Hun ble ringt, og sa seg villig til å være med og guide, med litt skepsis til en hel gjeng som hun ikke kjente fra før. Etter mye jobbing begynte det å ligne et program til to ukers opphold. Dette kom til å bli spennende, og vi kom til å oppleve noe ganske likt som det som vi hadde tenkt i Kenya. Valfrid kom på besøk til Bildøy, og fikk snakket og sett oss som skulle være med. Skuldrene ble senket, og hun begynte virkelig å gleder seg, like mye som oss.
Vi reiste hjem på vinterferie for å hente eventuelle ting å ta med ned, samt pass og vaksinekort. Nå begynte det virkelig å nærme seg. Vinterferien ble slutt, og vi hadde ladet opp. Men da kom beskjeden. Kona til Amund, Åshild som ellers er ei helt fantastisk, gledesspredene dame, hadde fått tarmslyng. Hun hadde operert i magen i vinterferien, men tilstanden til å passe på to små gutter alene i to uker, var ikke så veldig bra. Det vil si at Amund som hadde ringt opp og ned telefoner og var klar for å reise ned som reiseleder, måtte si seg fra plassen. Kunne dette bli værre?
Ja. For to-tre personer ble spurt om å ta plassen til Amund, men p.g.a. kort tid og andre planer i veien, så gikk ikke dette. Omtrent en uke før avreise sa bibellærer Morten Torsvik seg villig til å være med. Takk. Snakk om sporty mann. Knall.
Nok en gang ble planene da endret, og det fire dager før avreise. Morten ble neddopet med sprøyter, og gjorde seg klar med pass og alt. Planlegging for pakking ble klargjort, og vi var klar. Men i går kom ikke Morten på jobb. Nei, for han hadde blitt forkjølet. Forkjølet, nå? Det var ikke akkurat en passende tid.
Fremdeles er han litt småforkjølet, men vi håper og ber alle om at det skal gå over til i morra. For da er det avreise. For et styr. Alt dette, all planlegging, alle tårer, alle skuffelser, alle gleder, alt. Men på tur skal vi. Og foreløpig er det planer om at vi skal til Tanzania. Men helt sikker kan vi ikke være.

Vi kommer til å savne deg Amund.

Snart er vi her...

Stemninga er rar. Stemninga er rar her på Bildøy. Tror det kribler litt i magen til alle. Både til de som reiser "over there",
USA, og de som skal møte afrikansk kultur. Tenk, nå er det bare to usle små dager
igjen. Men mye kan skje.
Noen må ta de siste sprøytene, malariatabletten kjøpes inn, solariumet kjøres for fullt, felles ting samles inn, samt passene og vaksinekort, solkrem, caps, lommelykt, bibelen; 
pakkinga er i gang. Dette blir spennende. Jeg kjenner det på meg.

(Søster Sissel`s reisebag)

Nå gjenstår det bare å pakke kofferten

Mange har nok hørt om våres afrika-tur, men hvor skal vi egentlig? Det har jo alltid vært snakk om at vi skulle reise til Kenya, og det pleier å være den årlige turen for krik-linja sammen med tjeneste 1-linja. Men planene er endret for i år. P.g.a. uro nede i Kenya så ble det i år tur til nabolandet; TANZANIA!

Dette blir knall! To uker i Tanzania, med afrikansk kultur, annet språk, og møter med nye fantastiske mennesker. Det er et helt spesielt folk. På en positiv måte. Vi får oppleve de store forskjellene. Masse fattigdom, men allikevel har de så mye å gi. Av seg selv.

Avreise er den 28. februar fra Flesland, og er framme i Tanzania fredagsmorra 29. februar. Derifra reiser vi til Arusha, hvor vi skal være fram til søndagen. Her blir det fotballcup, og vi får oppleve en ekte afrikansk gudstjeneste.

Fra mandag 3. mars til onsdagen er vi i Karatu, blant annet i Manjara Nasjonalpark på safari, og bibelskolen Mbulu.

Videre går turen til Haydom på torsdagen, og med omvisning der. På fredagen får vi møte ungdommene der, og det blir fotballspilling. Det blir en utfordring. Kvelden avsluttes med et kveldsmøte i busjen, Hara, hvor vi har fått spørsmål om å ha en andakt som da blir oversatt til deres språk. Det kan bli en spennende opplevelse.

Lørdagen den 8. mars: Kvinnedagen, vel å merke. Da reiser vi videre over Basotu til Katesh. Her blir det kirkebesøk, og vi besøker Kirkholm familien, som er misjonærer der nede. Her blir vi til søndag.

Fra mandagen 10. mars og fram til vi reiser tilbake torsdag den 13. mars, så reiser vi tilbake til Arusha. Da stopper vi innom Tarange Nasjonalpark, og det blir noen litt mer avslappende dager på slutten. Litt for å fordøye de masse inntrykkende etter så mange opplevelser.

Nei, det er ingen tvil om at dette kommer til å bli en kjempe opplevelse. Jeg kjenner det kribler i magen. Det skal bli kjekt å bli med inn i kulturen deres, gå med skjørt hver dag, og legge buksene igjen hjemme. Varmt blir det, og kanskje blir vi solbrente, men det hører med.

Nå gjenstår det bare å pakke kofferten. :)

Det er så lite som skal til.

Det er så lite som skal til. Det er så lite som trenger å gjøres for at ting kan forandre så mye. Noen hundrelapper er nok til at folk kan få leve. Om det så bare er èn krone eller to, så er det ihvertfall mat for noen dager. Hvorfor gir vi ikke mer? Hvorfor lar vi ikke vær med å kjøpe den nyeste buksa, og heller gir pengene til de som trenger det? Vi er så egoistiske. Jeg er egoistisk.
Da vi fikk fastsatt dato på når misjonsløpet var, kjente jeg at jeg gruet meg. Jeg hadde ikke lyst å springe, og kondis har jeg aldri hatt. Det var et ork. Og tungt var det. Men når jeg tenker på det i ettertid så var det ikke så ille likevel. Og når en tenker på hvor mye det betyr for de som virkelig trenger det, var det absolutt verdt det. Jeg kunne gjerne sprunget et par timer til.
Ingen vet enda nøyaktig hvor mye som ble samlet inn, men alt mellom 50 000-100 000. Og det er knall. Tenk det. På to timer. Og det er bare Bildøy bibelskole. Neste år får vi med oss resten av Norge tenker jeg. Kjempe idè.

Vinterferie

Bål på stranda

Nå er det vinterferie for elevene ved Bibelskolen Bildøy. Den nesten uken er studentene spredt over hele landet for å tilbringe en uke sammen med familie og venner. Det er nok mange som er enige om at det blir deilig med fri etter flere travele uker på skolen med en del reising og mye teorifag. For noen er dette begynnelsen på en lang periode borte fra livet på Bildøy. De som ikke skal være med på linje turen jobber med egene prosjekter hjemme i studieturs perioden og deretter er det påskeferie. For andre er denne perioden en viktig oppladning til det som for mange blir bibelskole årets hoydepunkt. Sammen med T1 klassen skal KRIK linja på tur til Tanzania fra 28 februar fram til 13 mars. Vi har fått tur plan med noen spennende detaljer om opplegget, men det kommer senere.
Før oppladnings uken var KRIK nok en gang i spissen og organiserte bål brenning på stranda på skoleplassen. Det var en populær afære som nådde sitt mål om a samle skolen til en fredlig stund i Guds natur. Kvelden kunne ikke vært mer perfekt med stjerneklar himmel, nydelig temperatur og vindstill hav. Med varm bål, gitar og sang var stemningen en fin avrunding til den perioden som har vært og en fin innledning til de spennende utfordringene som kommer.
God Ferie!