Når krikere møtes

Noen ville nok tro at musikklassen var på vei til Hemsedal sist mandag. Men det var riktig nok krik-klassen. Stemningen i bussen på høy, høyere, høyest. En evig syngende medley fra Bildøy til krik høgfjellsenter. Ingen kan motsi at krikere ikke kan synge.
Vel oppe i høyden, og barmhjertige som vi er, okkuperte vi de beste sengene, før Sagavoll-, Nordfjord-, og Anskar-krikere ankom plassen. Boblebadet var også ledig, så vi så ingen grunn til å ikke bruke det. Her skulle livet nytes.
Kvelden kom sigende på, og etter å ha bruk all energi på å treffe bekjente og ukjente, dro vi dyna over hodet ganske fort. Evt. soveposen om du vil.
Tirsdag morgen, nærmere bestemt halv 8, ble frokost servert. Deilig frokost. Det skulle gjøre godt før aktivitetene. Men først en time med det aller viktigste; Guds ord. Roald Kvam, vår kjære humoristiske bibellærer ledet oss inn i den første av fire bibeltimer. Interessant, spennende, nyttig, artig og lærerikt å høre på (klarte ikke bare velge to ord).
Aktivitetene som vi kunne velge mellom var isklatring, kiting, telemark (A, B, eller C), Alpint (A, B, eller C), snowboard (A, B eller C), og avansert snølek. På telemark C var det en gjeng med Bildøy-krikere, bare Bildøy. Telemark C er vel å merke for nybegynnere. Alle kan ikke være like gode i alt.
Med godt mot tok vi beina fatt og spente på oss utstyret. Vi tok noen prøverunder i barnebakken, før vi ganske fort tok den 8-seters stolheisen opp til toppen. Jeg skal bare si dere det, at telemark ser lettere ut enn det er å utføre. Så mye teknikk hadde jeg aldri trodd at det var. Men vi er jo kjent for å ikke gi opp, og det står vi for.
Halv ett var det felles lunsj i varmestua. Her gikk samtalen i dagens prestasjoner, og flauser. Det smakte med mat før en ny økt i bakken.
Minibussene stod klar halv fire, og det gjorde vi og. Med armer og bein i behold var neste stopp dusjen. For noen, varm, for andre, iskald.
Kvelden fortsatte etter middag med underholdning fra skolene. Her hang latteren løst. Trodde ikke vi kunne være så morsomme. Tabbedressen ble også utdelt til dagens største tabbe. Den skulle brukes i bakken dagen etter.
Trøtte tryner møttes i spisesalen halv 8 neste dag. Det tar på å få med seg alt. Etter morgensamlingen var det på med skiklær igjen. Siste innspurt i bakken for noen. Nå var det bare å lære seg telemark fortest mulig, og jeg kan innrømme at det var rett før jeg ga opp telemarksvingene, men det er ikke noe å snakke om.
I 4-tiden samla gjengen seg i høgfjellsenteret. Kitinggruppa kitet uten vind i dag, så der ble det ikke mye futt. Trøstet med god mat før vi forflyttet oss opp hvor vi fikk høre tale av Kjell Marksett.
Tabbedressen ble ført videre til dagens tabbe, og en badedrakt til beste tabbe av lederne. Og hvem passer ikke bedre den enn Amund(bilde). Stemmer, Amund Langøy fikk den etter å ha blitt fortalt tabben med litt overdrivelse.
Amund, klar iført badedrakt til frokost torsdags morning. Må si du kledde den Amund. Ingen tvil.











Bibeltime før det var klart for isklatring for noen. Skikkelig fasinerende må jeg si. Stå nedi en foss som var fryst til is. Og at det går an å klatre med pigger på fjell visste jeg ikke. En artig, og positiv opplevelse. Men veldig tungt. Du har gjort det gått når du har valgt telemark først i to dager, og så isklatring. Da er du liksom støl overalt!
Vel tilbake til en varm dusj, og kokken som hadde vært syk var tilbake. Da snakker vi lunsj. Nei, middag mener jeg. God middag. Selv om det var fisk.






























Siste kveld, og da er det sosialt. Da er det ikke tid til å gå og legge seg. Prat, sang, underholdning, vitser, brettspill, og ikke minst kortspill. De siste var vel i seng i 4-tiden. Og da var det ikke like lett å holde øynene åpne dagen etter kl halv 8.
Men tidlig frokost på fredagen og, før siste bibeltime med Roald Kvam.
Så var det å ta hendene fatt og vaske, rydde, pakke ut og støvsuge så det suste i veggene. For et krikteam. Unnagjort på to timer. Ingen problem.
Avslutningen på uka ble med lek og morro, og ikke minst velsignelsen. Vi hadde en helt fantastisk uke, med et knall opplegg. Kunne ikke blitt bedre. Det var så genialt gøy å treffe alle krikere fra andre kanter av landet. Vi er nesten som en familie. Storfamilie.